Mari Boine & Band

Mari Boine, tidligere kjent som Mari Boine Persen, er en av Norges mest folkekjære artister. Boine har samisk bakgrunn og er kjent over hele landet for sin eksepsjonelle evne til å blande jazz med rock og joik fra den samiske kulturen. Boine har alltid hatt musikk i livet sitt og hun begynte å spille instrumenter og joike allerede i barndommen. Som artist har hun en lang og aktiv karriere bak seg, som starter flere år før hun ga ut sitt debutalbum “Gula Gula” i 1989 på selskapet Idut. Senere ble albumet også gitt ut på ny under selskapet Real World. I 2008 ble Boine utnevnt som professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Nesna. Til Sommerdagan kommer Mari Boine med fullt band.

Musikalsk uttrykk

Boines sanger er ofte sterkt preget av hennes barndom og erfaringer med å være en, i perioder, foraktet minoritet. For eksempel sangen “Oppskrift for Herrefolk” på hennes debutalbum Gula Gula. Dette er den eneste sangen på hele albumet hvor Boine synger på norsk og hun gjør det for å direkte formidle hennes opplevelser med diskriminering og hat under oppveksten i Finnmark. I sangen tar hun et ironisk oppgjør med samfunnet hun vokste opp i og “anbefaler” måter man kan undertrykke et mindretall på. Hun synger blant annet “Bruk bibel og sprit og bajonett” og “Bruk lovens artikler mot gamle rettigheter”. Alle andre sanger på albumet er sunget på hennes samisk morsspråk og er langt mer oppløftende og positive, som tittelsporet fra samme album “Ber de som hører huske at jorden er vår mor”.

Boine synger i en tradisjonell folkestil, med en joikende stemme. Med seg på scenen har hun et fullt band og hun benytter seg av en rekke instrumenter som tromme, gitar, elektrisk bass klarinett, dozo n’koni, ganga, claypot, darbuka, tamburin, frøkrat, symmetrisk klarinett, piano, rammetromme, saz, drone tromme, hammered dulcimer, bouzouki, overtonefløyte, bjeller, bass, quena, charango og antara.

Priser

I 2003 ble Boine tildelt Nordisk råds musikkpris. Hun ble utnevnt til ridder av første klasse i St. Olavs kongelige orden for sitt kunstneriske mangfold i 2009. I 2012 ble Boine utnevnt som statsstipendiat og er i dag kunstner med nasjonal finansiering, som er den høyeste ære som kan bli gitt til en kunstner i Norge. Boine har også mottatt andre priser, som tre Spellemannspriser i 1989, 1993 og 1996, samt Gammleng-prisen i 1993 og Nordlysprisen i 1995.

Bakgrunn

Boine er født og oppvokst i Gámehisnjárga, en liten bygd på Anarjohka i Karasjok kommune i Finnmark. Boines foreldre var begge samer og de levde av fiske og oppdrett. Boine vokste opp slik samer har gjort i mange hundre år, og naturen og den samiske kulturen var en stor del av hennes oppvekst. I et område hvor den stenge kristne læstadianske bevegelsen sto sterkt, levde Boine en barndom preget av diskriminering og rasisme. For eksempel ble sang i den tradisjonelle samiske stilen joik, ansett som “djevelenes arbeid”. Boine slet også med skolegangen da den lokale skolen reflekterte en helt annen verden enn den hennes familie levde i. All undervisningen var på norsk og det ble tatt lite til ingen hensyn til den samiske kulturen.

Anti-rasisme

Da Boine vokste opp, begynte hun å gjøre opprør mot de fordomsfulle holdningen hun møtte som en samisk kvinne i det norske samfunnet. Hun illustrerer blant annet et hefte som følger med CD’en Leahkastin. Her ser man en rekke fotografier med rasistiske bildetekster som “Same anmeldt for antropologisk måling”, “Typisk kvinnelig lapp” og “En godt ernært Lapp”. Heftet avsluttes med et bilde av Boine selv som en jente, med bildetekst “Mari, en av de robuste, sjuskete Lapp jentene. Foto: Uidentifisert prest”.

Boine ble bedt om å opptre under Vinter OL i 1994 på Lillehammer, men nektet fordi hun opplevde invitasjonen som et forsøk på å skyve under teppe de overtramp Norge har begått mot det samiske folket.